Hulda ville ordne opp for sin sønn som hadde vunnet mor og datter på basar i Midt-Østen, men Nilsen avslo tilbudet om eksotisk hushjelp. (Foto KurtBj)

Flikk flakk i flomålet - en god kabaret på slakk line

Kanskje er ikke en kabaret det beste formatet for å sette skjevt søkelys på lokale hendelser, men man kunne forventet seg noen stikkere til folk og hendelser i lokalsamfunnet. Sånn sett var forestillingen tannløs og med bare kjønnsorganhumor som spissende elementer.

Når det er sagt må man berømme tekstforfatter og regissør Torstein Aaring Nilsen for på nytt å ha øst av sin kreativitet. Her var ikke mange kopier av ting vi tidligere har sett og hørt. Selvsagt var Hulda - renholder med fagbrev - der i kjent positur, men også hun hadde fått nytt stoff og en litt anderledes og mindre grov rolle. Tross av at hun ikke plaget og avbrøt "Nilsen" slik vi er blitt vant med, inngikk hun og Torstein skilsmisse og lovet hate og forakte hverandre fra nå og til de satte av seg tøflene for godt. Skilsmissen ble forettet av en dyktig prest med dertil nylaget liturgi.

Dyktig var også Yngve Nyheim og Øistein Ingebrigtsen. Yngve har en meget god stemme, som ble mer og mer klangfull for hvert sangnummer. Hans sangnumre er flotte og nødvendige avbrekk i en ellers litt tørr og ordrik forestilling.
Øistein hadde fått rolle som pensjonær på sykehjemmet og berettet med overbevisning om trivialiteter og gjenvordigheter en stakkars mann opplever der i gården.

Teaterlaget har nå mange dyktige skuespillere. De fleste er blitt scenevante og opptrer fritt og sikkert. Litt mer famlende var den unge dansende tilveksten til ensemblet, men her så vi også talent og potensiale.

Teaterlaget har lagt opp til at kabareten skal være en hyggelig kveld. Det var den absolutt! Om man så strammer opp regien og gjør det hele litt kjappere, kommer vi mer enn gjerne tilbake neste gang.