Reisebrev fra Bodil og Per

Portugal, 5 jaunar 2009.

Kjære alle i bygda, slekt og venner. Her kommer det siste brevet fra oss i Portugal ! Nå er jul og nyttår over, og vi ser fram til å komme heim til oss selv 18.januar. Men jul og nyttår ble litt annerledes enn vi er vante med. Trine m/fam, kom hit to dager før jul, og juletreet vårt var av plast med blinkenede lys, gitt oss av vertene våre, OK, men neste år henter vi tre i Ytterstadmarka. Unger og jul hører sammen, og det var fint å ha Julie og Simon her sammen med oss. Julaften koste vi oss med en sein og lang frokost . Etterpå blei bestefars lutefisk satt på og etterhvert spist med tilbehør.Så var der gaver,kaffe og småkaker og lefser fra den gode svigerdattera vår på Sortland og den gode dattera vår på Steira. Masse av god norsk julemat som ungene hadde sendt til oss. Kl- 11 om natta var Trine. Michael, Julie og jeg på plass i kirka i Alte til midnattsgudstjeneste. Utenfor kirka var der stablet opp stokker til et stort bål.( der er jo brolagt,) Gudstjenesten var vakker med korsang og mye vekselssang mellom menigheten og prest. Her er jo kirken katolsk så liturgien er en del annerledes enn i vår kirke.Vi fikk utdelt folder ved inngangen med oppsett over salmene og gangen i gudstjenesten . Etter nøye å ha studert salmene kom jeg til at en av de var Glade jul, og det viste seg å stemme. Det var litt rart og med mye heimlengsel jeg sang Glade jul på norsk,mens Michael sang den på engelsk og de foran og bak oss sang den på portugisisk. Men alle sang med, og alle i den eldgamle, fullstappa kirka tok omkring hverandre og ønsket God Jul ! før vi gikk ut kl.halv ett om natta. Vi forstod ikke så mye av det presten sa, men han gikk i rekkene og snakket, og vi oppfattet kjærlighet og refs. Ved utgangen fikk alle et glass portvin, portugisernes julekaker og en liten figur av Jesubarnet. Utenfor kirkedøra var det et stort bål der alle stod omkring og ønsket hverandre God Jul igjen. Enda en mektig og annerledes opplevelse, og vi gikk heimover med ettertanke og julefred inni oss.

Nyttårsaften Så var det nyttårsaften. Trinem/fam var reist hjem. men Lill - Helen og Vidar var kommet. Vertene våre hadde bestilt bord og overnatting på hotell i en by i nærheten som heter Silves, Selvfølgelig for Lill - Helen og Vidar også.! Det ble litt av en kveld.! Det var mange engelskmenn, som enten bor her eller har hus som de benytter i alle ferier., som feiret nyttår. Per mente vi va ca. 200 mennesker tilsammen. Det ble femretters middag, øl og vin så mye du ønsket, champagne kl.12 og ei deilig suppe kl.2 om natta, alt for 450 kr. pr. person. Men det ble litt mye for oss gamlinger. høy musikk og mye høy prat.! Det var godt ¨kommme heim til huset vårt og lage vår egen middag av villsvin 1.nyttårsdag.

Per har trent alle dagene i jula utenom 1.juledag og 1.nyttårsdag. Litt om Alte, landsbyen der Per trener, Den er en av mange landsbyer i Algarve - fjellene. Det som gjør Alte spesiell er at den har bevart sin spesialitet og tatt vare på husene sine. Alle husene er hvitmalte, gatene er smale og brolagte. og de har ei vakker kirke fra 1600 - tallet med fantastiske utsmykninger., I dalen nedenfor landsbyen renner ei elv, og der er vakre parkanlegg, små utekafeer, restaurant og massevis av fugler. Mange forfattere og andre kunstnere velger å bo her sammen med lokalbefolkningen, og det skjønner jeg godt. I år ble julegavene til ungene og Lill - Helen og Vidar kjøpt hos en keramiker som har verksted og utsalg nede ved elva. Selv om det er en gammel landsby så finner du alt det du trenger av mini - bank, postkontor, helsesenter og matbutikker. Her er til og med et bakeri/konditori som selger verdens beste kaker fra en bitteliten butikk hvor du kan se bakeriet innenfor. Hvis noen av de som leser dette tenker seg til Portugal og Algarve så anbefaler jeg en tur til Alte. Her er overgang fra vinter til vår nå, og mandeltrærne er begynt å blomstre. Men det bugner av appelsine sitroner og mandariner på trærne og Lill - Helen,Vidar og jeg var og plukket flere kilo igår. 18.januar er vi heime på Ytterstad, og vi gleder oss. Gleder oss til vår seng, vår hund, vår stue,vårt hus! Da gjenstår å ønske alle heime et Godt nytt år ! Med gode hilsener fra Bodil og Per.

Portugal, 14 desember 2008.

Kjære alle sambygdinger, spesielt slekt og venner på Ytterstad. Her er vi igjen fra Portugal med siste nytt, og med litt sutring og heimlengsel. For vi lengter heim nå når det lakker mot jul. Men vi venter på Trine m/familie som skal være sammen med oss i jula . Fra forrige brevet ble skrevet har vi hatt besøk av Trine`s mann , Michael og en venn, Noel, som var her i 6 dager. Vi tror de koste seg ved mamma`s frokostbord eller ved bassenget i sola, og det ble også utvidete aktiviteter for oss gamlingan. Jeg sa i forrige brevet at jeg skulle fortelle om treninga til Per i dette brevet, for de som var interesserte. Terapeuten heter Jody Mountjoy og er fra Sør - Afrika. Hun er fysioterapeut,.I tillegg har hun spesialutdannelse og erfaring innenfor spinalskader fra England. Hun er gift med Richard. som er lam fra livet og ned etter ei flyulykke, men som hun har fått på føttene i spesialsko og skinner.De bosatte seg i Portugal p.g.a.klimaet for hans del,tror jeg. Etter hvert har hun opparbeidet seg et ganske stort omdømme, og har pasienter fra hele Europa. Jeg kan jo nevne at en av hennes pasienter er en tidligere bronsjemedaljevinnere fra OL i 2006 i kulekjøring, Sandra Lauroe. Hun falt og brakk ryggen under trening etter OL. Nå er hun her hos Jody og mener hun får den beste behandlingen hun kunne ha fått. Hun er lam fra livet og ned. Men hun kommer tilbake til Jody. gang på gang, fordi fremskrittene hennes er så store, basert på Jodys teorier om trening og heimetrening. Litt om Per`s trening. Jeg må le litt hver gang jeg er med Per på trening. Det samspillet mellom Per og Jody som utspiller seg framfor øynene mine er utrolig. De ler og prater hele tiden om ting som jeg ikke alltid ikke får tak i, men hvorfor skulle jeg nå det ? Hovedsaken er at Per ser ut til å ha godt av de to og en halv timers intensiv trening han har hver dag fra mandag til fredag. Med intensiv trening mener jeg trening i ett, uten pause. i to og en halv time.( Den dama er tøff ! ) Treningen varierer selvfølgelig fra dag til dag. Først oppvarming, som kunne skremme vettet av oss dødelige. Så en dag stryrketrening, på benk, i stropper og på tredemølle. Neste daq er det oppvarming, gåing i gangvei, helst alene. Slik ser dagene ut for han, og jeg er imponert over pågangsmotet hans og ståpåviljen. I tillegg kjører han alene i rullestolen, når været er bra, ned de tre - fire km. til trening. På turen ned dit har han mange hundevenner som han hilser på og mater. I vår familie har vi ett av mange ordtak etter de som levde før oss på Ytterstad;" Æ gjer mæg ikkje !" ( Sta som fainnten, spør du mæ ! ) Men i dette tilfelle har det nok gagnet Per at han er fra Ytterstad.! Så er det jo jul snart! Ikke har jeg vasket eller bakt, ikke har jeg julestemning enda, Det blomstrer utenfor døra mi, temperaturen er 10 - 15 grader. Men tegningene og brevene fra småtrinnet og Julie gjorde underverker. Det varmer et gammelt lærerhjerte å få alle de fine tegningene og tekstene fra ungene å pynte med i stedet for glitter og stas. De vil bli hengt opp på vegger og dører, og jeg vil glede meg over å se på dem. Tusen takk ! Den siste uka har vi hatt besøk av Trude, Nina, Jon - Magnus og lille Thea i ei uke, og de hadde med seg masse JUL til oss. Vi hadde ei flott uke med mye moro og aktivitet, bl.a. plukking av appelsiner, mandariner og sitroner som de tok med seg heim. Vi får jul med pinnekjøtt, lefser, spekekjøtt og LUTEFISK laget her av tørrfisk som Per tok med heimefra. Jeg må nevne at vi har feiret 45 - årsdags brylllupsdag mens vi var her. På et eller annet vis snakket Cathy og jeg, vertinnen vår ,om hvor lenge vi hadd vært gift. Dette måtte være tidlig i oktober, og hun glemte det ikke. Vår bryllupsdag er 30.november,( for 45 år siden.,), og Cathy hadde bestilt bord på et hotell i en by i nærheten for middag, Kjempeflott.! ( helt hemmelig for Per ) Dagen før bestilte vi, Cathy og jeg, ei flott kake fra bakeriet i Alte. På Kaka skulle det stå ; Gratulerer med dagen Glad i deg.! Kaka var kjempegod, men litt av teksten var uteblitt. Der sto : Gratulerer med dagen. i deg. Da stå igjen å ønske Alle mine små og store venner på skolen min, alle i vår familie , slekt og venner i den flotte bygda vår, EI GOD JUL og ET GODT NYTT ÅR ! Med gode hilsener fra Bodil og Per

Portugal, 17 november 2008.

Kjære sambygdinger, venner og familie. Her er vi igjen med noe ord fra Santa Margarita. Den siste tida har gått veldig fort. Vi har hatt besøk av Trine med to venninner,noe som innebar at aktivitetene ble større enn normalt. De hadde leid bil ,så vi fartet rundt i området, både på landsbygda og i byene. Shoppingsenter er litt for voldsomt for meg. Glad jeg har Berit å komme hjem til. Men det var kjempefint å kjøre rundt og spise et godt måltid på de lokale restaurantene. De kan lage god mat her i distriktet, og Per koser seg med de forskjellige kjøttrettene. Svært billig er det også.

Men det jeg helst vil fortelle om denne gangen, og som vi og de fra Irland var så heldige å få være med på, var en begivenhet i landsbyen. Vi så på fredag og lørdag at folk begynte å pynte husene sine, utenpå. De satte opp store palmegreiner, dekorert med hvite og røde roser. Hvert eneste hus langs hovedveien gjennom landsbyen ble pyntet. Så fikk vi vite at søndag kl. 18 skulle statuen av Jomfru Maria komme til landsbyen.Den står egentlig i en spesiell kirke i byen Fatima, og hele hendelsen kalles for Fatima. Hendelsen går tilbake til 1917 da tre barn var ute og passet på sauene. Det sies at Jomfru Maria viste seg for ungene og fortalte dem tre hemmeligheter, som senere har gått i oppfyllelse. De møtte Maria flere ganger ved treet der hun første gang viste seg. I dag er det bygd ei kirke på det stedet og barna ligger begravd inni den. Hvert år kommer tusenvis av mennesker fra hele verden til Fatima for å be. Statuen av Jomfru Maria blir sendt rundt i landet for å besøke menneskene, og i år var det Santa Margarita sin tur til å få besøk av stauen. Siste gang den var her var i 1947.

Søndag ettermiddag dro vi sammen med Cathy og Bob, vertene våre, ned i landsbyen. Synet som møtte oss var overveldende. Langs hele gata gjennom landsbyen, på begge sider ,var det tente lys . på fortauet Heldigvis var det helt stille så det var et mektig syn. Mange hus hadde også små statuer av Jomfru Maria portene sine, omkranset av levende lys. Da statuen ankom ble den båret av 6 menn i blå kapper. Den var ganske stor og laget av marmor. Menneskene gikk så i prosesjon gjennom landsbyen, vi også,mens de bar på sine levende lys og sang salmer. Det hele var en fin, men merkelig opplevelse som gjorde noe med oss. Vi var litt stille og ettertenksomme da vi kom hjem. Dette ble litt langt, men jeg følte jeg måtte dele dette med dere. Neste gang skal jeg fortelle litt om behandlingen til Per. Han er forøvrig blitt mye sterkere og trener nå på ¨å gå på tredemølle. Ha det godt alle i bygda, Med gode hilsener fra Bodil og Per.

Portugal, 10 november 2008.

Kjære alle slekt og venner heime i Vestbygda. Her kommer enda en hilsen fra oss i Portugal. Det er over ei uke siden Lill- Helen reiste heim, og jeg var nok litt misunnelig på henne, på tross av sol og varme her i Santa Margarida. Litt hjemlengsel, men vi har det godt. Jeg hadde lyst til å fortelle litt om landsbyen vi bor i denne gangen, Santa Margarida. Den er en av mange landsbyer som ligger spredt rundt i fjellene i Algarve. Alle har hvitmalte murhus, og alle har nok vært bebodd i lang, lang tid. På markene nedenfor landsbyene dyrkes det appelsiner, oliven, sitroner, kastjaner og mye mer. Men her som heime drar ungdommene inn til tettstedene og byene, og de eldre blir igjen. Hver morgen blir vi vekket av hanegal fra utallige haner i dalen nedenfor og av gjøing fra sikkert hundre hunder. Her er hunder i hvert eneste hus du passerer i landsbyen. Det ser ut som alle portugisere har fra en til flere hunder, men de behandler de de visstnok dårlig. Da er det bedre med Patch, en forkommen hund som vertene våre tok seg av og som nå er vår beste venn. Hver morgen kommer den på døra vår, og jeg slipper den inn. Noen ganger vil den inn og hilse på Per før han står opp. Så spiser den frokost med oss og sitter etterpå i porten vår og passer på oss. Den sier fra når noen nærmer seg. Vår nærmeste nabo er bonde og har stall og hønsehus vegg i vegg med oss. Der har han hest,esel, høns og hane, Spør Lill- Helen om hun trengte vekkerklokke her. Kykeliky og eselbrøl like ved sengkanten hver morgen. Like bortenfor bor tre skjønne, eldre damer. Olympia, som er helt døv, Mariette og Gertudes. De er alle tre over 85 år bor alen i hvert sitt lille hus i den trange gata. Inngangene ders er tvers over hverandre, og gjett om de passer på hverandre.De er enker, har barn, barnebarn og oldebarn i byene eller i utlandet. De får hjelp av hjemmetjenesten, middagombæring o.s.v.men de forsøker å klare seg selv mes mulig. Jeg har vært inne i husene deres, og der var kjempekoselig, nesten som å komme inn i små, nydelige dukkehus. Men de har ikke innlagt vann og kloakk, men de har strøm, TV....... De er ofte her med frukt og tomater som de gir oss. Gertrudes forsøker å lære meg litt portugisisk, så nå kan jeg bitte, litt som jeg kan bruke i dagliglivet, for eks. i butikken nedenfor oss. Ja, den er spesiell. Eierene driver en liten butikk ved siden av en liten taverna, som de kaller den. Utvalget i butikken er alt fra vaskemaskiner, kjøleskap og keramikk til vann, mel smør,olje og grønnsaker. Mye mer rart. I tavernaen sitter det alltid menn og snakker sammen, drikker kaffe eller øl og har litt godt på en liten grill utfor døra. Ingen kvinner, de arbeider visstnok hardt i dette landet. Vi bor i den eldste delen av landsbyen der husene er små og lave, men lenger ut og opp i landsbyen er husene større og finere med flotte hager og asfalterte veier. Veiene her brolagte i den eldste delen her, og gaten som fører inn til oss må være brolagt for svært lenge siden. Jeg klarer aldri å slutte og undre meg over alle steinene som er lagt ned eller bygget opp av menneskehender opp gjennom tidene. Dette var litt fra oss denne gang. Sender gode hilsener til alle heime i Vestbygda. Kan ikke en eller annen sende oss noen ord ? e-postadressen vår er: bopevoll@gmail.com

Portugal, 28 oktober 2008.

Hei alle heime i Vestbygda. Denne tida vi har vært her har gått utrolig fort. Vi er begynt på tredje uka nå. Om tre dager reiser Lill-Helen heim , og det kommer til å bli rart og tomt etter henne. Men vi skal nok klare oss til hun kommer tilbake i romjula. Vi får en del besøk av ungene, og så har vi utrolig flotte verter som hjelper oss med hva det skulle være. Forresten var det nettopp huset vårt og vertene våre jeg ville fortelle om i dag. Vertene våre, Bob og Cathy, er engelske og kjøpte denne eiendommen for 6 år siden. Det følger ikke noe land med den, men her er tre bolighus, hvorav de bor i det ene. Husene er bygd etter gammel, portugisisk skikk, og er nok 100 - 150 år gamle. Byggematerialene er mur/steinvegger, tykke og hvitkalkete, yttertak med takstein på, og innertak kledt med bambusstenger, tett i tett. På gulvene er det steinfliser. Vinduene er smale og smårutete. Hvordan de varmet opp før , vet jeg ikke, men vi har gassovn i stua og flere elektriske ovner. Langs hele forsiden av vårt hus går det en flisdekket veranda med en tykk,halvhøy mur rundt og en lav port. Over halve verandaen er det et tak trær med blomster. Hit trekker jeg meg når det blir for varmt, men Per og Lill-Helen sitter i andre enden i sola. De får visst aldri nok av den. Foran inngangsdøra vår er det rampe slik at Per kommer seg inn, likedan ved døra ut i den vakre og innelukkete bakhagen. Det ser ut som det er vanlig å komme rett utenfra og inn i stua i de gamle husene. Vi går rett inn i stua som er ganske lita, men trivelig. Vi har sofa, lenestoler, pent, gammelt spisebord med stoler rundt, TV og DVD - spiller. Data er noe snodig, men utrolig også. Vi har internett/breiband, men vi har også en liten internett - radio som går dagen lang med NRK,Nordlandssendingene...........!! Det er så rart at jeg forlengst har sluttet å undre meg... Her er to soverom og to bad, det ene tilpasset rullestolbrukere, så er det kjøkken eller hva jeg skal kalle det. Men her er gassovn,varmt vann ( som noen ganger svikter ), micro - ovn og en mini steikovn. Det blir vanskelig å bake kaker til jul, men det skal gå. Ellers er det sparsomt med skap- og benkplass men man innretter seg alltid. Ut fra kjøkkenet går dør ut i bakhagen, og tvers over er det tredje huset som går langs hele hagen. der bor et ungt, engelsk par med en liten gutt. De arbeider begge her, og gutten er i barnehage. Ute i bakhagen er det nydelig med et lite basseng, bord og stoler og masse blomster overalt. Jeg legger ved noen bilder innefra og utenfra slik at dere kanskje får et inntrykk av hvordan vi har det. Så hilser vi til alle venner og kjente i bygda vår. Vi tar gjerne imot hilsener og spørsmål på Vestbygd.no Gode hilsener fra Lill - Helen, Per og Bodil.

Portugal, 20 oktober 2008.

Per på marked... Hei igjen alle sambygdinger ! Vi har det fremdeles bra i Portugal. Denne uka har gått veldig fort, og det har vært mye å komme i orden med. Men nå har vi fått litt rutine i det nye hjemmet vårt som jo er ganske annerledes enn heime. Denne gangen vil jeg fortelle om en månedlig hendelse i landsbyen Alte, der Per får behandlingen sin, nemlig markedet. Torsdag morgen, hver tredje uke, stenges hovedgaten i landsbyen for all trafikk. Da rigges der til et utall av salgsboder av forskjellige slag. Folk her kaller det Gipsy-market, men det er alle slags folk som selger sine ting her. Du kan få kjøpt alt av klær, sko,redskaper,grønnsaker,frukt osv. Jeg stanset foran en bod der de solgte klippfisk. Jeg spurte mannen bak disken " Bacalhau a Noruega ?" Han slo ut med hendene og sa:" Sim, sim, prima peixe !" ( Ja, ja prima fisk!") Så lo han hjertelig og ble enda blidere da jeg forsøkte å stotre fram på dårlig ordbok portugisisk at jeg var Norguese. Det var et yrende folkeliv og masse støy. Da var det godt å sette seg ned utenfor en kafe og spise og kose seg litt i sola. På bildene ser dere Lill-helen som stirrer opp etter noen varer som henger under taket i boden. Dere ser også Per midt inni folkelivet,og klippfisken fra Norge. Det var en trivelig dag. Må fortelle dere om det verste tordenværet vi noensinne har opplevd. Lørdag morgen våknet vi til strålende vær, og etter frokost satte vi oss ut i bakhagen for å nyte sola. Etter et par timer begynte det å dryppe fra noen mørke skyer som kom sigende, og like etter begynte torden og lyn,sterkere og sterkere. Regnet pøste ned i enorme mengder, og dette varte i timesvis. Takene i huset vårt er kledd med bambus innvendig og stein utenpå. Gjett om det lekket ! Men i morges våknet vi til sol og nydelig vær igjen. Dette var alt for denne gang. Kommer tilbake om ei ukes tid. Håper alt er bra med alle i bygda og sender gode hilsener til alle. Lill-Helen, Bodil og Per.

Portugal, 13 oktober 2008.

Bodil og Per på plass i Portugal Hei alle kjente heime i Vestbygd. Nå har vi da endelig fått installert oss i den nye heimen vår i den lille landsbyen, St. Margarida. Vi leier et lite hus, tilpasset rullestol, hos et engelsk par som kjøpte denne eiendommen for 6 år siden. De bor selv vertikalt med oss, og på tvers over bakhagen bor et engelsk par med en nydelig liten gutt. De jobber i Portugal og skal kjøpe eget hus her. Huset er jo annerledes enn heime, glassplater og toalettpapir kastes i egen bøtte på badet......... Men, her er vakre blomster som omkranser inngangen vår hvor vi sitter i 22-24 grade og har det deilig. Eller vi tar en svømmetur i bassenget i bakhagen. Vi har vært på store kjøpesenter og handlet, og vi har vært og kjøpt grønnsaker direkte hos bonden. Alt er enda billig her. Hver morgen kommer det brødbil og selger ferskt brød i landsbyen vår, og en halv time etter kommer fiskebilen. Per har hatt sin første behandling i dag, og det er nok godt og spennende for han å komme igang. For oss andre to også. Så..... gode hilsener til alle kjente og kjære i Vestbygda. Lill-Helen, Bodil og Per.